Det nærmer seg slutten av ferien. Amalie og Ina er på rideleir og jeg ser en mulighet for en skikkelig langtur. Jeg har vært i området rundt Skrulsvatnet en gang tidligere, i 2006 i nydelig solskinn. Dengang så jeg ikke snurten av fisk, men fjellstyret har visstnok satt ut fisk i ettertid. Det er bare et minus med turen; den er skikkelig lang og jeg kjenner ingen som er villige til å gjennomføre den på bare en dag, i hvert fall ikke hvis det skal fiskes også. I 2006 brukte jeg 13 timer på turen.

I år er værutsiktene betraktelig mer usikre og av ulike årsaker har jeg ennå ikke helt bestemt meg for om jeg sikker på om jeg tar sjansen idet jeg legger ivei. Kart og kompass er et must og jeg tar meg On-Sat’en også, slik at jeg via satelitt kan varsle dem der hjemme hvis jeg skulle få problemer; Det skal ikke mye konsentrasjonssvikt til før en skader seg i et såpass ulendt terreng som jeg har tenkt meg inn i.

I begynnelsen går ferden langs kjente stier innover i fjellheimen og jeg nærmer meg etterhvert et brukbart fiskevann. Jeg bestemmer meg for å droppe langturen og går ned for å fiske. Dessverre er det ikke tegn til liv etter en liten halvtimes fiske og jeg bestemmer meg for å gjennomføre langturen likevel. Tross alt; jeg har jo tenkt på det så mange ganger siden 2006.

IMG_3943

IMG_3940

Jeg bikker over neste fjellrygg og befinner meg med ett i et fjellområde jeg bare har gått en gang tidligere. Vannene ligger på rekke og rad nedover dalen, idyllisk javisst, men samtidig utrolig ugjestmildt. Det kan selvfølgelig tenkes at det er de svarte, truende skyene som skaper den litt dystre stemningen også… Overraskende nok er tilsiget av vann såpass lite at vassdraget er temmelig beskjedent, men vannene er brådype, skikkelig brådype…

IMG_3944

IMG_3945

IMG_3946

IMG_3947

IMG_3948

IMG_3949

IMG_3950

IMG_3951

IMG_3954

IMG_3955

IMG_3957

IMG_3960

IMG_3962

IMG_3964

IMG_3966

IMG_3967

IMG_3968

IMG_3969

IMG_3970

Jeg får smått om senn Skrulsvatnet i sikte, drøyt 200 høydemetere under meg. Jeg bestemmer meg for ikke å legge turen nedover; jeg har mangfoldige timer med vandring og fisking på vei hjemover. Det begynner også så smått å regne også og dette er spikeren i kisten. Jeg bestemmer meg for at det blir hit, men ikke lenger. Jeg setter meg ned med Doffen for en liten matbit og blir slått av hvor usigelig vilt og vakkert det er her inne. Det er reinsdyrspor overalt og stupbratte fjellsider og små vann med sakteflytende elver imellom. En liten gresslette litt oppe i høyden, ikke stort større enn at det er plass til et telt, er den perfekte plassen for en spektakulær, men risikabel teltplass dersom jeg noensinne skulle finne på å overnatte her inne.

IMG_3971

IMG_3975

IMG_3977

IMG_3978

IMG_3982

IMG_3980

Jeg snur nordvestover og begir meg i retning av velkjente trakter. Opp i høyden og ned gresskledte fjellsider på baksiden. Overgangen er formidabel; fra å ha trasket langt på rødfarget, olivinholdig berggrunn uten jordsmonn oppover skaret, blir terrenget på baksiden plutselig veldig grønt og frodig. Overgangen var markant på toppen av det trange skaret.

IMG_3983

IMG_3984

IMG_3987

Terrenget er selvfølgelig fremdeles usedvanlig goldt og øde, men likevelt vakkert dersom man bare ser etter. De stupbratte fjellsidene fortsetter å dominere, men nye fiskevann lokker til å bli værende litt lenger…

IMG_3989

IMG_3985

IMG_3986

IMG_3990

IMG_3993

Toppen av nok et fjellpass passeres, og idet jeg snur meg for å ta farvel med dalen får jeg øye på et skikkelig storørretvak i vannet jeg nettopp forlot. OK, så var det ikke fisketomt likevel. Jeg slår raskt fra meg å gå tilbake; det er fremdeles langt igjen. Jeg retter blikket fremover og skremmer opp et skikkelig rypekull. 9 fugler teller jeg og det er lenge siden jeg har sett så mange ryper på en gang. Det slår meg at jeg faktisk har sett ganske mye fugl i dag og det lover godt for bestanden som har vært katastrofalt lav i årevis.

Nytt vann og nye muligheter. Det blåser nå en frisk bris og  jeg håper at fisket skal ta seg opp. Uten å røpe hvor kan jeg røpe at det bet på et par…

IMG_3994

IMG_3996

IMG_3995

IMG_3997

IMG_4001

IMG_4003

Idet jeg passerer 1450 moh på vei hjemover klarner det opp og blir nesten skyfritt. Overgangen er spektakulær. Det er utrolig hvor mye været har å si for en fjelltur og jeg er litt lei meg for at ikke finværet kom litt tidligere. Likevel, jeg nyter til fulle godværet der jeg rusler den siste milen ned i dalen.

IMG_4006

IMG_4009

IMG_4010

IMG_4012

IMG_4013

IMG_4016

IMG_4019

IMG_4020

 

IMG_4022

IMG_4029

IMG_3926