Etter å ha nytt 1 uke med godvær, fulgte vi i fiskekameratene værmeldingen med argusøyne frem mot helgen 26-27.juli!
Alt fra tordenvær og regn til liten storm var meldt, men når helgen nærmet seg ble det gradvis bedre og bedre, og det var vel aldri tvil om at vi skulle dra.

Sekken var pakket og Allykanoen trygt plassert på taket.
Vi kom oss avgårde 1 time tidligere fra jobb denne dagen for å komme tidligst mulig opp i fjellet.
Vi ankommer vannet ca kl.18:00 og var vår første reaksjon; “FAKART’EN”
“trosje dokker det stod 3 karer i vannkanten og monterte en Allykano”?
Så forbannade typisk!
Men vi skulle ikke la de komme før oss, så vi rigget utstyret i en fei.
Troutantic hadde heldigvis vært lur og montert kanoen på forhånd, så kameratene fikk et lite forsprang og fikk satt kanoen først på vannet.
Men det så uansett ikke ut som de hadde dårlig tid, for vi så ikke de igjen da vi padlet oss innover i fjellet.

 

Allerede etter 5 min med dorging har vi en halvkilos nesten oppe, men den glipper i det vi forsøker å lande den ombord i kanoen. Dessverre sånn som skjer av og til.
Vi padler oss videre innover vannet med små holmer og skjær omkring oss.
Bare 3 dager tidligere når Troutantic var i fjellet, var vannstanden 4 meter høyere, så vi merker betydelig forskjell.
Vi nærmer oss inn osen og Os@knugen kaster et perfekt kast og DER sitter an.
En flott halvkilosørret dras opp i båten og fiskekameratene er i gang!
Vi fortsetter å dorge videre innover og nå glimter også solen så vidt frem mellom skylaget.
Solen begynner etter hvert virkelig å varme, noe som var meget lovende for resten av turen.
Rett foran oss kunne vi se knuste isblokker som hadde samlet seg i fjellsiden.
Det er virkelig vakkert her oppe!

Vi ankommer enden av vannet og stiger forsiktig ut av kanoen. Vi bærer den trygt på land og flytter den noen meter opp i tillfelle vannet skulle stige i løpet av det neste døgnet. Bedre å være føre var.
Vi tar beina fatt mens vi knasker på en pose sørlandschips vi har med oss.

Ved første vann kjenner Troutantic plutselig et napp og der sitter an igjen.
Det er bratt ned fra berget hvor han står, så det blir ikke lett å få denne i land. I det han forsøker å lande ørreten glipper den rett ut av hendene på han og svømmer ned igjen i dypet. Nei og nei!
Men kameratene fortviler ikke, for på under 1 time har vi hatt 3 stk på og fått 1 på land, så det må vel kunne kalles en god start.

Turen går videre innover i retning hytten.
Et flott terreng å gå i, med finslipte berg og steiner hvor man helt klart merker at isen har satt sitt preg gjennom en lang og kald vinter.

Vi passerer en flokk med sauer mens vi nærmer oss hytten.
Vel framme tar vi oss en liten matbit før vi pakker med oss en litt lettere sekk for å fortsette fisket.
Fremdeles har vi 3 timer med effektiv fiske foran oss, så kvelden er fortsatt ung.
Oppover dalen går praten mens vi gleder oss til å ta fatt på fiske.
Det er vindstille og vi kjenner at myggen er noe mer aktiv enn vi husket fra sist vi var i disse trakter.
Da vi ankommer Christer-vannet blir vi møtt av en vegg med mygg!
For sikkerhets skyld hadde vi heller ikke med oss noen form for myggmiddel, så det var jo bare helt HERLIG!
Undertegnede stod igjen som eneste mann uten hettegenser, så her var det bare å dra t-skjorten over hodet.
FYTTIKATTA så gale det var, eg så nesten ut som en sjeik fra Saudi-Arabia der eg stod.
Og når heller ingen ørret bet på, var tålmodigheten i ferd med å ebbe for min del.
Men noe så smått som mygg skulle ikke stoppe oss denne kvelden!

Det begynte smått å legge seg fine krusninger i vannet fra en lett bris mens lynet viste seg i det fjerne, noe som skulle vise seg å påvirke fisket til det positive.
For like etter lander Troutantic & Os@knugen hver sin kilosørret i inn osen rett nedenfor Christer-vannet.
Sjøl fikk eg kun en mindre som vi pent slapp uti igjen.
Troen, (som forøvrig alltid er der) var tilbake.
Klokken var blitt 23:30 og det var begynt å mørkne skikkelig til. Det lynte fremdeles, men fortsatt et godt stykke fra der vi befant oss.
Egentlig ganske facinerende å se på, men samtidig litt skremmende med tanke på hvor høyt oppe vi befant oss.
Men eg med mine 168cm på strømpelesten, er nå ikke den som rager høyest uansett. 🙂

Vi er tilbake på hytten ca rundt midnatt og setter i gang med sløying av fisken.
På forhånd hadde vi pakket med oss kikoman soysaus, litt lime og pepper som vi mikset sammen til en god saus.
Til kvelds ble det fersk sushi og iskald øl, det smakte utsøkt, NAM NAM!
Det blir ikke mye bedre enn det…Ørreten holdt meget god kvalitet, som alltid i fjellet (rød og fin i kjøttet).

Etter bespisningen skulle vi lese kart og planlegge morgendagens tur.
I det Troutantic setter seg raser han ned et stearinlys som faller rett ned i hodet på han.
Mannen var jo full i stearin og skal være glad for at det ikkje tok fyr.
Om det var cideren som smalt eller hva det var, nei det e ikkje godt å si.
Hvis noen lurer, så har vi det selvfølgelig på film 🙂
Os@knugen e alltid på vakt og klar med kameraet hvis det e noe spennende som skjer.

For en kveld dette var, og det aller beste: vi var bare så vidt i gang!!
Vel i seng kl. 01:30 etter mye latter (mest av videoen) satt vi vekkerklokken på 07:40.

Frisk og klar våkner vi neste morgen;
Vi får i oss en god frokost og blåser ut litt sushi på utedassen.
Pakket og avgårde til 09:10, solen har allerede så vidt begynt å titte frem, etter litt lett yr på morgenkvisten.
Vi hadde rundt 1 mil foran oss før vi kom fram til godvannet som var dagens høydepunkt. Litt fiske ble det tid til på vei oppover dalen, men fiskekameratene kjører en stram linje og blir ikkje lenge ved hvert vann hvis ikkje ørreten biter på.

Endelig fremme ved første vann, solen steiker og vi skal akkurat sette ned sekken for en liten matbit.

Vi finner frem medbrakte lefser og nøtter i det vi plutselig ser et enormt vak rett nede i vannkanten kun 4-5 meter fra land.
Jeg får æren av å løpe ned for å prøve å ta den, men den viser seg å være i det vanskelige hjørnet og er ikke interessert i det jeg presenterer.
I det vi har spist oss ferdig og er på vei videre ser vi plutselig 3 menn + 1 bikkje komme gående over den ene fjelltoppen.
HELVETTE roper Troutantic høyt ut (sikkert det samme som de tenkte, sier han med litt lavere stemme).
Man kan godt si at vi ble en smule overrasket over å se folk der oppe.
Men vi slo no av en hyggelig prat og bestemte oss for å gå på hver vår side av vannet, slik at vi ikke gikk i veien for hverandre (vi var der tross alt først, så vi fikk velge side).

Vannet vi fisket i hadde flott sandbunn og var ganske dyp enkelte steder, men det skulle vise seg at fisken ikke var like bitevillig i disse områdene denne gang.
Vi forsøkte både å fiske høyt i vannet for så å gå dypere ned. Vi presenterte ulike type sluker, uten at det hjalp nevneverdig.

Vi fortsetter med godt mot oppover elveosen, og må på et tidspunkt krysse elven for å komme oss opp til neste godvann.
Det var en smule kaldt for noen av oss, som i tillegg hadde glemt at nye iPhone 5’en lå i lommen. Det gikk heldigvis bra.

Jeg setter på en 12g møreungen x (orange), som tidligere har gitt bra fangst, men da helst seinere på året når det er kaldere i vannet.
Napp på første kast, men dessverre får jeg ikke satt kroken ordentlig og den glipper.

Vi fisket oss videre innover uten å få et eneste napp og selv ikkje i inn osen bet an på, slik den hadde gjort tidligere på turen.
Troutantic tok av seg på beina og vasset utover for å prøve å komme ut forbi sandbunnen  for å komme dypere ned.
Heller ikke det ga uttelling, men kun et par kalde føtter. (noe man oftest forbinder med bryllup og den slags).
Undertegnede krysser elven før de andre og trasker rolig bort mot en grunne med masse vegetasjon som blir dypere litt lenger ute. Det kunne man se på fargen i vannet.
Et typisk sted storørreten står og beiter, og venter på godbiter.
Etter et par kast biter den på…. og jeg kjenner at dette ikke var noe småfisk!
Jeg kjenner det bruser i hele kroppen, mens jeg forsiktig sveiver inn.
No gjelder det å holde snøret stramt nok og passe på at den ikke slipper unna.
På vei inn ble det grunnere og grunnere og faren for å miste fisken økte.
Jeg klarte likevel å dra den opp på land og dagens første kilosørret var et faktum.
En fantastisk følelse, og et stort jubelbrøl høres langt inn i fjellet.

Troutantic & Os@knugen kommer løpende bort, og det tar ikke lang tid før også de skifter til den orange sluken.
Det kunne føles som om det var denne de skulle bite på i dag.

Og jammen tok det ikke lange tiden før Troutantic hadde første mann på, han kjenner at det er en storfisk. I kjent stil går stangen i været og han bruker lang tid på denne, en skikkelig seig jævel dette her.
Aurekongen har tatt frem kameraet og vi ser ryggen stikke opp, nesten litt haisommerstemning midt oppe på fjellet.
I det han skal lande storfisken innpå grunnen, klarer den utrolig nok å hekte seg av, Troutantic kaster seg over den i håp om å fange den med nævvene, men dessverre forsvinner den fortere enn lynet. FOR EN BROILER! Og tidenes sjanse glipper rett foran nesen på Troutantic!
Men skuffelsen varer ikke lenge, og jeg tror ikke det går mer enn et par min før han har nok en kilosørret på kroken.
No kokte det rundt oss her. Og man kunne kjenne at ørreten bet tungt på i dag, for det var ikke mye plask å se i vannet.
Denne gang tar han ingen sjanser og sleper den nærmest opp på land. (videoklipp kan sees under “videoer”)

Nå leverte dette vannet så til de grader, og det på samme sted som vi tok den første.
Det ble ikke flere her, men vi går derfra med et stort smil om munnen, for her skal vi definitivt tilbake og ta, i alle fall han ene som slapp unna 🙂

På vei nedover ser vi en gjeng et par hundre meter nedenfor oss som har rigget opp telt helt nede i vannkanten. Så ikkje feil ut det, men vi hilser pent og fortsetter videre nedover dalen. Vi hadde andre ting i gjære.

Undertegnede hadde gått på seg et gnagsår. Urutinert kaller noen det, (les den eldre garde, Troutantic) og jeg hadde vel heller ingen god unnskyldning å komme med.
Det var bare å bite tennene sammen.

Vi skimter neste godvann i det fjerne, men kommer plutselig ned i en dal som gjør at vi blir nødt til å gå rundt.
Vi ser også at det er lenger vekke en vi først forutså og bestemmer oss for å krysse skrått nedover og gå ned mot Christer-vannet, som vi forøvrig ikke fikk en eneste fisk i kvelden i forveien.
Os@knugen har fremdeles til gode å få storfisk i dag, så vi lar han ta første kast når vi ankommer vannet. En flott kilosørret biter på og med et stort smil holder han nok en kilosørret i hånden.

Det var nok ingen av oss som angret på at vi endret ruten da nei.
Like etter lander Troutantic 2 til i kilosklassen.
Disse vannene huser så utrolig mye flott fisk at vi nesten ikke tror at det er mulig.

Vi prøver oss i osen vi tok 3 stk dagen i forveien, og Troutantic har nok en ørret på kroken, men som han IGJEN mister. Vi har nå mistet tellingen på kor mange som ble mistet.
Og på et tidspunkt der begynte vi å snakke om å ta med oss håv, men det er vel litt av sjarmen det at noen glipper også.

Vi sier oss mette på fiske for denne gang og tusler tilbake til hytten for å rydde ut å komme oss tilbake til bilen.
På vei mot kanoen stikker vi rett ned om vannet hvor Troutantic hadde en på dagen i forveien. Han kaster ut på samme sted og der sitter an nok en gang.
Vi har god sikt fra toppen på berget mens Troutantic forsøker å dra den med seg rundt.
Han lander siste ørret på turen, riktignok “bare” 500 gram, men en flott fisk som blir med i sekken hjem.

Tilbake ved kanoen ser vi at vannstanden har sunket nok en halvmeter fra dagen før og vi padler i lett motvind tilbake mot bilen.
Nok en fantastisk tur med fiskekameratene er over, og det blir nok langt i fra den siste i år.
Vi legger bak oss 2 gode padleturer, over 2,5 mil gange og fiske i mange flotte vann, oser og kulper.
Undertegnede teller 40 myggstikk, gnagsår på begge helene, men hva gjør nå det når vi har hatt en så magisk tur som dette 🙂
Nå har vi blod på tann gutter og det frister med gjentakelse ASAP!

Tusen takk for turen kamerater!

-Aurekongen-

Tagged with →