Det er midtsommer, vi er i slutten av uke 29. Jeg er på ferie i Myrkdalen med familien mens de andre kameratene er på jobb og har ikke begynt ferien enda.
Remi har allerede hintet på tidligere i sommer at isen er i ferd med å forsvinne fra alle vannene i høyfjellet. Han hadde faktisk en bomtur for ca 2 uker siden, så no klødde det ekstra i fingrene etter å komme i gang.
Kjekt at Reza blir med oss denne gang, mens Jari dessverre må melde pass pga han skal i bryllup.

Jeg trikser det til med familien slik at vi drar til Mikkelparken lørdag morgen. Da får jeg hele lørdagen med familien der inne og avtaler å møte Reza og Remi nede i Ulvik sentrum samme kveld kl.20:00. En stor takk til Camilla for at jeg får dra på fisketur med guttaboys midt i fellesferien. Det settes stor pris på!!

Vi kjøper fiskekort på kiosken i Ulvik. Riktignok var den allerede stengt da vi kom, men klarte heldigvis å få kjøpt likevel. Litt seint ute er vi, men Remi insisterer på at vi svipper rett innom Brakanes og hilser på Hassan i baren. Greit å ta en tur innom å hilse på når vi først er der.
Proviant til turen hadde vi allerede kjøpt inn på forhånd, så nå var det bare å komme seg opp i fjellet.

Vi visste på forhånd at de hadde tømt magasinet der oppe slik at vannstanden var ca 11 meter under normalen. Men vi fikk oss likevel litt av et sjokk når vi nådde toppen.
Her måtte vi belage oss på å bære kanoen litt lenger enn hva vi hadde planlagt.
Omsider kommer vi oss i land på motsatt side etter 2 stopp på veien. Et vann vi tidligere har kunnet padle hele veien inn uten stopp.
Vannstanden er betydelig lavere enn sist vi var her inne (selv om vannet også den gang var tappet ned en del uten at vi da visste eksakt hvor mye).

Kanoen sitter vi fra oss litt lenger oppe i tilfelle de skulle fylle på igjen.
Vi hiver sekken på ryggen og tar beina fatt. Det er vel 30-40 min å gå til hytten vi skal overnatte på, men med litt fiske på veien går det nok en del lenger tid.
Det er litt vind i luften og mørket begynner smått å senke seg. En vindjakke passer fint nå.
Vi kommer til første pytt og begynner å rigge utstyret. Litt lenger borte fikk Remi en fin ørret i fjor, men det blir ingenting på Remi’s plass denne gang. Det virker faktisk litt dødt uti her og vinden gjør det ekstra vanskelig å spotte noe fisk da den lager krusninger i vannet.
Jeg får plutselig litt problemer med fiskeutstyret og ber Remi sjekke hva dette kan være…. han tar et kast, og like etter rykker det til! Plutselig så ikke det ut som var noe gale med stangen likevel. HEHE! Men det spiller ingen rolle. Kobber og rød gjør susen, og han drar i land en småpen ørret!  VI ER I GANG!

Det er på tide å gå mot hytten slik at vi ikke kommer alt for sent fram. Det er lenge siden forrige måltid, så vi må ha noe mat før vi legger oss. Vel fremme ved hytten rundt midnatt tar vi oss ikke bryet med å lage til noe fisk, så den fryser vi ned i en snøfonn like nedenfor hytten.
Det blir lapskaus på boks til kvelds med oppskåret brød til. Ikke så aller værst det heller.
Vi er i seng til kl. 01:00 og vet at vi har en lang dag foran oss i morgen tidlig.

Etter en god natts søvn står vi opp kl. 07:30. Remi hjelper både meg og Reza med å få på nanofil + fortom. Vi spiser litt frokost, rydder ut av hytten og kommer oss avgårde.
Været er veldig bra, men kanskje litt mer vind enn vi hadde håpet på. Vi begever oss oppover dalen og fisket er i gang. Vi er i paradis 🙂
Det blir et napp på meg ved første vann uten at den biter på. Reza har også en som følger sluken helt inn like etterpå. Det er i alle fall fisk her merker vi, så vi kan vel kalle det en grei start.
Litt lenger oppe i dalen legger vi fra oss hver sin pose med ekstra klær og diverse som vi plukker med oss på tilbaketuren. Det er ikke lurt å gå med for tung sekk når vi skal ut på langtur og når vi i tillegg satser på fisk, ja da er det greit med litt ekstra plass. 🙂
Ved neste pytt hugger det til! Nok en gang er det Remi som får den. Han lokker den  inn i håven og får den trygt på land. Det er deilig å komme i gang!
Vi jobber oss videre oppover, men hverken meg eller Reza får napp i neste pytt.
Men like over der igjen prøver Remi seg igjen. Og nok en gang sitter den!! Nå koker det rundt oss her. Den er litt liten enda så den setter vi pent uti igjen.
Det er flere fisk i denne pytten, så både meg og Reza prøver desperat å lokke en av de andre ørretene til å bite på. Dessverre ser det ut som vi har skremt de så vi fortsetter oppover.
Ved Christer-vannet hvor vi har tatt så mange ørret før får vi ingenting og tar heller noe mat før vi beveger oss videre.

Det er nå litt lenger vei til neste vann og vi må krysse over en ny topp. Ca en havltime til tre kvarter seinere er vi i gang igjen. Det blir dessverre ingenting i dette godvannet som vi har hørt så mye om, men vi har enda “storebror” til dette vannet igjen før vi skal hjem.
Vi beveger oss videre til neste vann, går ned mot elven og tar noen kast i  utosen. Det er mye strøm her, og vi kjenner hvordan spinneren jobber under vann for å holde i mot strømmen. Nok en gang drar Remi opp den første ørreten. Et meget fint eksemplar som også tas med i sekken.
Meg og Reza skifter desperat sluk & spinner for å prøve å dra opp en fisk. Begge får flere napp, men de detter av igjen. Føles som vi har gjort dette noen ganger før!?!
Litt lenger nede smeller det endelig for Reza. Det er en “chill” fra møreungen som gjør jobben. Han ser ikke mye chill ut der han står, og hvilken glede som utbrytes :):) Det er utrolig kjekt å se!
Både Remi og Reza drar opp flere ørret, mens jeg sliter med å i det hele tatt få napp. Frustrasjonen begynner å kalle på meg. Men gi opp gjør man aldri!!!
Ved neste vann vet vi at det går stor fisk. (Storebror). Det gjelder bare å finne de, noe som ikke alltid er enkelt i relativt store vann. Vi fisker oss bortover og står alle 3 side om side å kaster uti.
ENDELIG sitter an for meg og! Det er nok en gang min kobber og rød som Remi fikk på dagen i forveien som gjør susen. Vi får den i land og gleden er til å ta å føle på. For en DEILIG følelse.
Nå kjenner jeg at hele turen er reddet og vel så det. Alle har fått fisk!
Vi tar en titt på klokken og ser at det er på tide å komme seg hjemover. Vi er alle godt fornøyde med turen og ikke minst fangsten og gleder oss allerede til neste gang.
Klokken er nærmere 21:00 før vi kommer tilbake til bilen. Det kunne vel vært innskrenket med ca 20 min hvis ikke meg og Reza hade vært så pysete når vi skulle krysse elvene og bekkene nedover.
Reza og Remi har en lang vei tilbake til Bergen, mens jeg drar tilbake til Myrkdalen til resten av familien.
I morgen blir det grillet ørret 🙂 Nam Nam!

Takk for nok en uforglemmelig tur kamerater.
Noen flotte bilder følger. Bare å nyte det.

Stian Berntsen.
#Fiskekameratene @Aurekongen

IMG_4092

IMG_4088

IMG_4086

IMG_4079

IMG_4126

IMG_4127

IMG_4134

IMG_4136

IMG_4070

IMG_4072

IMG_4077

IMG_4125

IMG_4121

IMG_4115

IMG_4109

IMG_4107

IMG_4104

IMG_4102

IMG_4101

IMG_4100

IMG_4097