Det er tirsdag i ferien. Pappa ringer. Om jeg er klar for en langtur på jakt etter storørreter? Gjett om! Vi hadde en tur for noen år siden der fangsten ble bra, men det var bare jeg som fikk stor fisk.  Vi bestemte allerede den gang at dette måtte vi endre på. Dessverre pådro pappa seg en skade i foten som gjorde langturer i høyfjellet umulig å gjennomføre. Før nå.

Han møter oss på hytten dagen etter og vi legger  i vei tidlig. Slike turer tar av erfaring lang tid, både fordi det er langt å gå, men det er også mange spennende fiskeplasser på veien.

IMG_2410

IMG_2414

Det stiger bratt den første milen og Pappa beklager at det ikke går fortere. Da har jeg i mitt stille sinn allerede tenkt at dette jo egentlig går over all forventning. Han har tross alt akkurat rundet 70 år og jeg vet at den mange i den langt yngre garde ville hatt vanskeligheter med å holde tempoet hans. Vi  legger kilometerne bak oss og praten går lystig. Det er jo greit å holde et tempo som gjør at det går an å snakke samtidig. Det er ikke alltid jeg gjør det…

Fatter’n er, eller snarere var inntil i sommer, naturfaglærer og praten går om den sparsommelige, men likevel spennende høyfjellsfloaren vi ser. Bilder blir det også flere av.

IMG_2435

IMG_2415

IMG_2362

Vi nærmer oss det første storørretvannet og stengene monteres i en fei. Her har jeg tatt en rekke storørreter opp mot 2 kilo tidligere og prøver så godt jeg kan å la Pappa ta de første kastene, samt å la ham gå først.  Jeg prøver å holde meg bak men det er ikke helt enkelt når tempoet blir lavere enn jeg ønsker. Det er ikke det at vi går så veldig seint, det er bare det at Fatter’n liker å ta seg god tid til å nyte fiskingen og naturen.  Det blir flere kast på hvert sted enn jeg er vant til, men jeg forstår han godt. Det er et nydelig sted.

Etter kun ett eneste napp den første timen ankommer vi nordenden av vannet . Vi stiller oss noen meter fra hverandre og jeg stiller meg på svaberget der det blir brådypt, i hvertfall 7-8 meter. Vannet er glassklart og mens jeg står og sveiver inn speider jeg ned i dypet. En skikkelig rugg dukker opp i dypet og og jeg lar den knall oransje sluken synke helt til bunn 10 meter ute. På veien opp hugger det skikkelig til og kilosørreten er et faktum.

Vi rusler bort i innosen som overraskende nok ikke viser tegn til liv og vi bestemmer oss istedet for en matbit. Hvordan i all verden klarte du å miste matpakken Pappa? Et ord: Utstyrskontroll! Han takker høflig nei til en av mine skiver og nyter heller en energibar. Det har så langt vært en temmelig kald dag og fingerhanskene har vært helt nødvendig i den kalde vinden. Her vi sitter er det derimot ganske vindstille og siden solen titter frem er det faktisk ganske deilig. Likevel inntar vi maten raskt. Her skal det fiskes!

En ny time går og vi har fisket oss helt frem til utosen i sydenden. Jeg fanger først én, deretter nok en 300-grammer som Pappa insisterer på at skal bli med hjem. Jeg ville vanligvis ha sluppet dem ut igjen for deretter å fange dem igjen om et kilo eller to, men Gamlefar har gått langt og han elsker ørret. Likevel; når jeg lander 300-grammer nummer tre gir jeg beskjed om at nok får være nok: Denne går ut igjen, til gjengjeld skal han heller få med seg hjem den neste fisken jeg fanger. Jeg skjønner jo at det høres arrogant ut, men faktum er at jeg ikke helt forestilte meg det som skulle komme:

IMG_2417

Pappa prøver noen kast i osen før jeg legger et 50-meters kast over og forbi ham. Beastmaster AX STC 270 stang, Shimano Stella snelle, Nanofil 0,11 unifilament samt 12 grams sluk gjør susen mot hans korte stang på 210. Et godt stykke ute hugger det til og jeg skjønner med en gang at dette ikke er noen liten fisk. Fatter’n er kjapt oppe med videokameraet og siste del av fighten er foreviget under videoer. Et bilde sier mer enn tusen ord og fisken er 1,5 kg.

IMG_2423

IMG_2425

IMG_2426

Jeg har jo lovet ham og Gry den neste fisken og jeg holder det jeg lover. Fisken blir raskt  ekspedert til de evige jaktmarker der den kan jakte på småfisk uten at storørretjegere som meg selv vil plage den mere.

Vi ankommer innosen i vannet nedenfor. Her hadde jeg i fjor et fantastisk fiske, både alene og sammen med Stian og Jari, men i år har jeg ikke sett en eneste storørret. Ei heller denne gangen. Vi fisker en liten halvtime, men når tåken kommer sigende nedover fra den evige isen i fjellet over oss, bestemmer vi oss for å returnere til hytten. Etter 10 timer på tur er fangsten mer enn brukbar og både Gamlefar og jeg har fått et minne for livet.

IMG_2437

Takk for en fantastisk tur Pappa. Jeg er glad i deg!

 

 

Tagged with →